Artikkel Del 2
The First Unified Theory
Verifisering
Lesetid ca 8 minutter
Picture – Owlie McOwlface – Modified CC 2.0
Avsluttende tråd fra Del 1
… Skissen til ny crazy teori er ferdig. Det ser ut til at den passer godt til hverdagserfaringene våre. Spørsmålet er om den er “crazy enough” til å forklare alle fem typene fenomen. Spesielt de i dypet av fysikken. Det er klart for verifiseringen. Det vil si undersøkelsen av om den nye hypotesen passer bedre til å forklare de forskjellige typene fenomen enn den gamle.
Redskapene vi har å bygge forklaringer med denne gangen er levende bevissthet og intelligens, idebaserte årsaker, tiltrekning mot glede og bevisst hensikt.
Verifisering I og 2
Elementære fysiske fenomen / Andre særtrekk fra fysikken
La oss begynne enkelt siden dette er helt nytt. Den virkeligheten vi ser og måler omkring oss byr på to markante trekk. Det ene er de skapningene og formasjonene vi ser som det typiske og lett synlige. Det andre er de atomene som bygger opp alt dette. Skapningene og formasjonene passer bra som uttrykk for Skapelsens Intensjon. Og atomene passer bra som begrensede muligheter til realisering. (Uten forståelse av New Logic ble den optimale VIRKELIGHETEN spredd – vi befinner oss i den utspredde, begrensede Virkeligheten.)
Her må vi ta inn en sak som er avgjørende i vitenskap og som ikke mange lekfolk er klar over. Ingen eksperimenter i fysikken har noen gang bekreftet at atomet er materielt i betydningen “ting”. Det de har vist oss er at atomet er; små stabile enheter regulert av et sett krefter.
Den generelle idébaserte forståelsen slår fast at det bare er snakk om krefter i forbindelse med ideer. I følge Governing Force er det én grunnleggende kraft, nemlig tiltrekningen mot glede. Jo mer glede en ide gir mulighet til, desto større tiltrekningskraft har den.
Disse tingene blir åpenbart viktige for å lage idebaserte forklaringer av sammenhengen mellom ideer og krefter. Det er fristende å gjøre dem om til et redskap som er mer egnet til å få fram detaljer:
Den idébaserte forklaringsmodellen:
Enhver ide som øker eller minker gleden følges av en kraft. Styrken på kraften er identisk med mengden glede og retningen bestemt av om gleden øker eller minker.
Nå tilbake til det konkrete tilfellet vårt; egenskapene til atomet. Atomene er andre del av den begrensede Master Ideen. Da får vi:
Partiklene i atomet er de ideene som er involvert i defineringen av begrensede muligheter til realisering.
Kreftene i atomet er tiltrekningen mot den gleden ideene i atomet bidrar til.
Tidligere, med det materielle paradigmet, var partiklene og kreftene nøyaktig beskrevet. Men vi forstod dem aldri. Vi kunne ikke svare på hvorfor de er her og hvorfor de har de egenskapene de har. De var å betrakte som fenomen uten rasjonell opprinnelse, altså mirakler. Med idebasert paradigme kan vi forstå dem og svare på slike spørsmål.
Et av de mange sære kjennetegnene på atomet er parrene av nøyaktig like store krefter og motkrefter mellom partiklene. Alle partiklene trekkes mot hverandre, men kolliderer ikke med hverandre, – de holdes i en viss avstand av krefter som er nøyaktig like store, men har motsatt retning. De logiske redskapene i den materielle forståelsen gir ingen svar på dette merkelige fenomenet, – de dukker opp fra intet som eksempler på nye mirakler. Med idebasert forståelse får også disse en rasjonell forklaring.
Atomer er ikke samlinger av separate partikler pøst ut i alle himmelretninger ved Big Bang og som deretter tilfeldigvis har funnet hverandre og på forbløffende vis blitt til stabile flokker på grunn av mirakuløst beleilige krefter og motkrefter. De er andre del av master ideen i den begrensede Virkeligheten, altså en samling elementære ideer satt sammen til et meningsfullt utsagn.
De balanserte parrene av motkrefter: Atomet er et utsagn bygget opp fra elementære ideer som sammen definerer et konstant meningsinnhold og derfor følges av krefter i statisk balanse.
Et enkelt eksempel på et utsagn kunne se slik ut: Her er en stor karamell, du får den ikke. Der er ideene som sørger for tiltrekningen til glede og ideen som stopper muligheten til å nå den gleden tydelige nok. Det samme er balansen mellom dem og resultatet av den balansen, – det blir ingen karamell å få denne gangen.
En mer intrikat, men samtidig mer korrekt forklaring av akkurat utsagnet i atomet kunne se slik ut: 1) Den begrensede Virkeligheten er bygget på den ultimate VIRKELIGHETEN og begge virkeligheter er til stede samtidig. 2): Når ideene som gir muligheten til glede og ideene som opphever den er til stede samtidig, vil kreftene til og fra glede være til stede samtidig og utgjøre en statisk balanse.
I følge fysikken var alle partiklene og kreftene vi finner i det fysiske universet til stede ved Big Bang. I idebasert forståelse betyr det at alle ideene som var til stede da den begrensede Virkeligheten ble dannet fra den ultimate VIRKELIGHETEN er til stede i vårt univers. Også de som definerte ubegrenset realisering.
La oss se kort på ett atom, for enkelhets skyld 2H-atomet (hydrogen isotopen deuterium), Figur 3. Ytterst elektronet i sin sfære, innenfor kjernen, med nøytron og proton og deres kvarker, disse elementære ideene som bare finnes i 2 ulike og på underlig vis komplementære typer; opp-kvarken (U) og ned-kvarken (D).
I den idebaserte forståelsen blir 2H-atomet som en hovedsetning satt sammen av to bisetninger; nøytronet og protonet. Hver av disse bisetningene er igjen satt sammen av en triplett elementære begreper, kvarkene. Tidligere har vi funnet ut hvilke begreper som definerer mulighetene til realisering. Det er bare 2 av dem også; ideen mottakende og ideen aktiv. Og de er komplementære. Da er det fristende å gjøre det så enkelt som det ser ut til å være. Opp-kvarken (U) er ideen aktiv (A) og ned-kvarken (D) er ideen mottakende (M).
Bisetninger av typen nøytron og proton som finnes fritt i naturen preges i tilfellet av et iøynefallende trekk. Hver av dem inneholder et av hvert av de komplementære begrepene (M) og (A) + ett til av det ene eller det andre. Hva for slags grammatikalsk akrobatikk er det vi står overfor her?
Prinsippet for oppbygging av begreper
Ethvert begrep som benyttes er avhengig av sin motsetning (komplementære begrep) for å defineres og opptrer derfor sammen med sitt komplementære begrep.
Når vi til daglig ganske enkelt sier mottakende (M), så sier vi i følget prinsippet egentlig dette: “Av de to komplementære begrepene mottakende (M) og aktiv (A), snakker jeg nå spesifikt om mottakende (M)”. Altså M og A for å definere begrepene + ett til av det ene eller det andre for å vise hvilket av begrepene som nå er i bruk; – en triplett. MAM eller MAA. Nøytronet utgjør da ideene som definerer ubegrenset realisering. Protonet utgjør ideene som definerer begrenset realisering.
Når alle ideene som var til stede den gang den begrensede Virkeligheten ble dannet fra den ultimate VIRKELIGHETEN fortsatt er til stede i vårt univers, kan vi komme et skritt videre. “Den begrensede Master Ideen er bygget opp av den ultimate MASTER IDEEN ved å gjøre en tilføyelse.” Den ultimate MASTER IDEEN, MISBL (SBL for sublime), består av Skapelsens Intensjon pluss ideene som utløser ubegrenset realisering, (ideen mottagende; MAM). Den begrensede Master Ideen, MILIM (LIM for limited), inneholder også dette. Men den opprinnelige MAM (nå nøytronet) i andre del av Master Ideen har fått tilføyelsen MAA (nå protonet). Altså ideen aktiv. Resultatet er sterkt begrenset mulighet til realisering.
Det er nærliggende å gå ut fra at tilføyelsen er gjort ved praktisering av ideen aktiv og uten forståelse av at en slik beslutning får svært uønskede konsekvenser i en idebasert virkelighet; – Big Bang og begrenset Virkelighet der målet blir plassert utenfor umiddelbar rekkevidde. Altså at tilføyelsen er gjort i en situasjon som ligner den vi har i dag. Vi tror verden er materiell, føyer til en koloss av aktivitet og forsakelse for å nå målet vårt om mer glede og ender opp med en formidabel økning i materiell levestandard, men sterkt redusert glede og mening (sammenlignet med Eksperiment 1 og 2).
Da kan vi lage en liten oversikt over sammenhengen mellom den ultimate MASTER IDEEN (MISBL) og den begrensede Master Ideen (MILIM). Vi har arrangert det slik at vi ser systemet med tilføyelse og dessuten hvor atomet dukker opp blir lett synlig.
Det er klart for å spore opp elektronet. Se først på hele atomet og for enkelhets skyld på 2H-atomet (en variant av det minste grunnstoffet Hydrogen).
2H-atomet er et ord vi har satt på den flokk av elementære begreper (og tilhørende krefter) som til sammen definerer begrenset realisering (av Skapelsens Intensjon).
Bidraget fra hvert atom er den ene uhyre lille pakken av muligheter til begrenset realisering av Skapelsens Intensjon som kan legges til et annet og et tredje og et veldig antall av atomer. Det som formidler denne lille pakken av muligheter er – elektronet. Elektronet skiller seg samtidig ut fra kjernepartiklene ved at den er ikke-lokal. Det vil si den befinner seg ikke på et spesielt sted, men er spredd rundt kjernen. Dermed kan vi ane hva elektronet representerer.
Elektronet: I idebasert forståelse representer elektronet konsekvensene av de elementære ideene i atomet (i form av evnen til å binde seg til andre atomer og dermed realisere Skapelsens Intensjon).
Kjernekreftene i atomet, sterke og svake, følger med partiklene/ideene som før nevnt. Nå er det mulig å si litt mer detaljert om dem også. Kreftene har sin opprinnelse i begreper som sammen formulerer ideer av betydning for realiseringen av Skapelsens Intensjon og dermed for mulighetene til glede. Selv i atomet, der muligheten til ultimat GLEDE er blitt sterkt begrenset, vil tiltrekningen mot ultimat GLEDE være til stede.
Sterk kjernekraft kommer til syne der begreper er satt sammen til ideer som åpner eller stenger for muligheten til ultimat SKAPELSE (ultimat GLEDE) (se Eksperiment 2).
Derfor, fordi de definerer mulighetene til ultimat SKAPELSE og dermed ultimat GLEDE, dukker sterk kjernekraft opp i forbindelse med nøytron og proton, nærmere bestemt kvarkene og ideene aktiv (A) og mottagende (M), – de som avgjør realiseringen av glede.
Svake kjernekrefter kommer til syne der begreper er satt sammen til ideer som åpner eller stenger for muligheten til begrenset Skapelse (begrenset Glede).
Derfor, fordi de definerer mulighetene til begrenset Skapelse og dermed begrenset Glede, dukker de svake kjernekreftene opp i forbindelse med atomet som helhet og kommer til uttrykk gjennom elektronets affinitet til andre atomer; evnen til å binde flere atomer sammen og på den måten bidra til realisering av Skapelsens Intensjon, men i redusert versjon.
Da er vi klare til å utvide fra 2H-atomet til hele rekken av grunnstoffer. I følge fysikken blir de elementære partiklene brakt sammen i de konstellasjonene vi kjenner (nøytron, proton, atom, rekken av grunnstoffer) på grunn av de medfølgende kreftene. I idebasert forståelse hvor kreftene er tiltrekning mot glede, betyr det at de elementære ideene former de konstellasjonene vi kjenner fordi dette er nødvendige trinn på veien til realisering av glede. – Hele rekken av grunnstoffer, inklusiv isotopene, er brakt sammen fordi det gir så mange flere muligheter til å realisere begrenset Skapelse.
Nå kan vi bruke den idebaserte forståelsen til å forklare andre sentrale begreper fra fysikken.
Masse: Masse er muligheter til realisering som ikke er i bruk.
Energi: Energi er muligheter til realisering som er i bruk.
Med overgangen fra materiebasert til idebasert paradigme ser vi en ny verden komme til syne. Der vi tidligere så en livløs og meningsløs verden ser vi nå liv og hensikt. Der vi før hadde nøyaktige beskrivelser av fenomen får vi nå forståelse. Og det avgjørende for å være på trygg grunn vitenskapelig sett, – der vi før hadde mirakler eller paradokser og fenomen vi godtok uten å kreve rasjonelle årsaker, der får vi nå forklaring og rasjonalitet.
Når de to begrepene som er hovedfokus i fysikken er på plass (masse og energi), banker tyngdekraften på; den solid beskrevete, men mirakuløse tiltrekningen mellom atskilte legemer.
Gravitasjon/Tyngdekraft: Siden alle enheter begrensede muligheter til realisering (atomer) har masse, og forutsetningen for gledemaksimering ved begrenset Skapelse ligger i å kunne sette sammen flere slike enheter, følges alle enheter av masse av en kraft som tiltrekker andre enheter av masse.
Og idébaserte forklaringer av tre andre rariteter i fysikken bør være med. Den første av dem er konverteringen av masse til energi, og omvendt. Noe som en gang var regnet som umulig i en materiell verden, men som vi er blitt nødt til å godta uten rasjonell forklaring.
E = mc2: I idébasert forståelse er masse og energi knyttet til samme basis. ”Massen er muligheter til realisering som ikke er i bruk.” ”Energi er muligheter til realisering som er i bruk.” Med samme basis blir konvertering av masse til energi og energi til masse lett forklarlig.
Kvantene er en sentral egenskap ved det vi kaller materien. I dag vet ingen hvorfor energi bare kan utveksles i avmålte kvanter eller pakker, men vi har lært oss å godta det. Med den nye idebaserte forståelsen kan vi forklare det.
Kvanteteorien: «Energi er muligheter til realisering som er i bruk.» I begrenset Skapelse vil kvantifisering være et karakteristisk trekk ved all energi fordi muligheter til realisering bare er tilgjengelige i begrenset mengde, ”kvantum”.
Da er vi framme ved relativiteten, det særtrekk ved virkeligheten at alle fysiske lover er perfekt oppfylt uansett ståsted. Fenomenet relativitet er bekreftet av vitenskapen, men konsekvensene er paradoksale. Dersom for eksempel en liggende flaggstang blir kjørt raskt nok så vil den få plass inni en postkasse som står stille. Les mer
Og dersom den ene av to tvillingbrødre i tenårene ble sendt ut i en tilstrekkelig rask rakett, ville han når han er tilbake på jorden fortsatt kunne være i tenårene mens broren er pensjonist. Relativiteten er lovmessig, men umulig å forstå og vanskelig å akseptere med materiell logikk. Med det idebaserte paradigmet blir den forståelig og naturlig.
Relativitetsteorien: I begrenset Skapelse er materie, tid, rom og fysiske lover ikke absolutte størrelser, men egenskaper som defineres av master ideen. Hvert individ og hver enhet av bevissthet og intelligens blir sentrum i sin egen idébaserte virkelighet. Materie, tid, rom og alle fysiske lover smøres dermed ut på nytt for hvert individ eller enhet. Vi får myriader av utgaver av det felles universet hvor alle lover er perfekt oppfylt.
Dette er viktig blant annet i Eksperiment 1 (Oppsett for 1 her) og Eksperiment 2 (Oppsett for 2 her) som i praksis er en kortvarig endring i den private utgaven av den felles virkeligheten. Men også i Eksperiment 0, det daglige liv for hver av oss.
Materie, tid og rom er altså smørbare størrelser. Den praktiserte master ideen dikterer den utgaven av virkeligheten hver enkelt av oss erfarer.
Materie, tid og rom: Størstedelen av materien (massen) er muligheter til realisering som ikke er i bruk, – tid og rom er spredningen av de mulighetene som fortsatt er tilgjengelige.
Den rent tekniske konsekvensen består i at vi lever i et univers der store deler av Skapelsens Intensjon er låst i masse og det som ikke er låst er atskilt i tid og rom.
En praktisk og følelsesmessig konsekvens er et liv preget av sterkt redusert glede og nødvendigheten av å hjelpe til med å samle sammen livsnødvendigheter som er spredt i tid og rom.
Enda en konsekvens: Kreftene som er i aksjon for å realisere Skapelsens Intensjon er tiltrekning mot glede og kan ikke måles med fysikkens måleinstrumenter, bare påvises av den resulterende designen.
Denne konsekvensen er tatt med fordi den forklarer hvorfor vi har gått oss fast i den materielle forståelsen av virkeligheten. ”Sensoren” i alle typer følsomme fysiske måleinstrumenter består av atomene i instrumentet. Det som registreres og måles er de endringene som påføres atomene i måleinstrumentet av de atomene som måles. Den begrensede Virkeligheten er bygget opp av en Master Ide som består av to deler. 1) Skapelsens Intensjon og 2) mulighetene til realisering. Atomet er andre del, mulighetene til realisering. Altså kan de objektive måleinstrumentene ikke måle noen ting av Skapelsens Intensjon og ikke noen ting av den ultimate VIRKELIGHETEN. De kan bare måle andre del av den Master Ideen som har utløst den begrensede Virkeligheten. Selv i denne andre delen kan de bare gjøre kvantitative målinger, de kan ikke registrere noe av kvalitetene i form av ideinnhold eller glede. Altså er de fysiske måleinstrumentene dømt til å gå glipp av bevissthet, intelligens, ideer, glede, plan og årsaker. Kort sagt, måleinstrumentene er dømt til å gå glipp av det meste av virkeligheten og det meste som betyr noe i våre liv.
Verifisering III
Komplisert design
Felles for forsøkene på å forklare komplisert design med materiell logikk er at det må lages forklaringer som bygger på tilfeldigheter. Jo mer komplisert designen er desto mer må forklaringen kjempe mot statistisk usannsynlighet. Med idebasert logikk blir slikt unødvendig.
Den første levende cellen, arter, økologiske systemer: Vi kan betrakte “maskinen” levende organisme, den fysiske og fysiologiske designen, som en mulighet til å få viktige detaljer i den nye forståelsen på plass. Med idébasert forståelse blir både dannelsen av den første levende cellen, dannelsen av artene og dannelsen av alle typer skapninger en naturlig følge av Skapelsens Intensjon. Her i den begrensede Virkeligheten foregår det ved at begrensede muligheter til realisering (atomer) summeres en for en. Styringen er intelligent og gledemaksimerende. Kommunikasjon og koordinering foregår uhindret i den uendelige BEVISSTHET. Resultatet er den fysiske designen av cellen, den enkelte arten og nisjen eller det økologiske systemet av arter og nisjer. Enkelt sagt; glede er krefter, de største netto-kreftene leder skapelsen mot gledemaksimering.
Hun og han, ♀ og ♂: To spesielle serier mesterverk i biologien er designen av de to iøynefallende enhetene hun og han. Det hun og han kan få til sammen er mer enn gjennomsnittlig interessant for oss allerede. Det blir ikke mindre interessante i idebasert perspektiv. Den idebaserte modellen av atomet fra tidligere i dette kapitlet kan vi nå framstille som nedenfor.
De komplementære karaktertrekkene vi kaller det maskuline (♂) og det feminine (♀) har slående likhet med aktiv og mottakende. Han og hun sammen i det vi kaller kjønnet formering har denne evnen til å realisere kopier av seg selv. Og når det foregår utløser det glede i store mengder slik det er karakteristisk når vi praktiserer skapelse i tråd med idebasert logikk.
Tiltrekningen mellom hun og han: Grunnen til tiltrekningen mellom ♀ og ♂ ligger i den gjensidige avhengigheten for å nå den ultimate GLEDEN. ♀ bidrar med uendelig mulighet til å realisere Skapelsens Intensjon og gleden i ultimat format. Men forutsetningene er fred og fravær av innblanding. ♂ bidrar med å verne disse forutsetningene.
Det gjør tydeligvis ingenting om ♀ og ♂ dukker opp i atomet sammen eller på en brygge. Tiltrekningen ligger bokstavelig talt i luften. Kvalitetene på kreftene i atomet ser det dermed ut til at vi kan lese av tiltrekningen vi erfarer mellom kjønnene her i vår verden av kjøtt og blod. Kreftene i atomet er tiltrekning av den typen vi erfarer som tiltrekning mot seksuell glede.
Derfra er det kort vei til å forklare den enestående statusen til seksuell glede: Erfaringen av Skapelsens Intensjon ved å motta er fullstendig overlegen erfaringen av Skapelsens Intensjon ved aktivitet (med å samle eller produsere). Gleden er enormt mye større. (Bekreftes av Eksperiment 2.)
Verifisering IV
Vanlige idebaserte fenomen
Felles for forsøkene på å forklare ånd/liv eller idebaserte fenomen som biprodukter av materie og materielle prosesser er at det må lages forklaringer som bygger på livløse materielle deler. Spørsmålet blir da følgende. Når oppstår liv av livløse deler? Er det når 2 livløse deler er satt sammen? Er det når 1 million livløse deler er satt sammen? 100 milliarder? Hvilket tall vi enn multipliser med null så blir sluttresultatet fortsatt null. Logikken i den materielle forklaringen av ånd/liv er borte og har måttet erstattes av tro. Med idebasert logikk blir disse tingene enklere å forklare.
Paradokset ånd og materie: Materie i betydningen ting finnes ikke. Alt er formet av ideer. Hele universet, – atomet og alt atomet bygger opp -, er et tankeprodukt. Det gamle paradokset er løst.
Bevissthet, intelligens, ideer, følelser, hukommelse: I den nye forståelsen får dannelsen av bevissthet, intelligens, ideer og følelser ikke lenger et troll-av-eske-opphav slik de gjorde i den materielle forståelsen. De to første av disse fenomenene, bevissthet og intelligens, er de grunnleggende redskapene i den idebaserte redskapskassen og de øvrige av dem er slikt man kan forvente å lage med disse redskapene.
Sansing og idedannelse: Som vi allerede vet har vitenskapen funnet ut at ”sensoren” i sansene våre i prinsippet er som sensoren i alle typer ekstremt følsomme fysiske måleinstrumenter. Altså er også sansenes oppbygning en garanti for at de måler bare de begrensede mulighetene til realisering og ingenting fra Skapelsens Intensjon. I tillegg vet vi at signalene fra sansene til hjernen transporteres som én type elektriske impulser. Altså er alle signaler hjernen mottar om verden fullstendig identiske og i enhver forstand meningsløse. Før eller siden må disse signalene tillegges mening. Med den nye hypotesen kan vi forklare hvordan. Der ute har vi verden. Her inne i vår bevissthet har vi bildet av den (Master ideen med Skapelsens Intensjon og defineringen av mulighetene til realisering). Der sansene viser oss omriss og formasjoner uten mening, der legger vi til mening fra det vi har forstått av bildet selv. Ikke som en spontan tolkning, men som en prosess av erindring. Ideene vi forsøker å erindre hentes ikke fra hjernen lokalt, men tas inn fra THE CORE ved direkte kontakt. Fra THE CORE går kommunikasjonen alltid ut i formatet ultimat MASTER IDE. Vi tar imot det formatet forståelsen vår tillater.
Spin-off ideenes innhold: Sammenhengen mellom master ide og spin-off ideer er lovmessig. Alle ideer og følelser og all fornuft og logikk vi utvikler, enten det er i forbindelse med religion, vitenskap, samfunn eller personlig liv, er en nøyaktig speiling av den master ideen vi praktiserer.
NB! Denne loven er ikke bare sentral i oppsettet av eksperimentene. Sammen med de nyoppdagede dimensjonene glede er denne oppdagelsen den mest dramatisk viktige for våre liv. På sidene Rebels University skal det kun handle om denne lovmessigheten. Om rekkevidden av den. Og om opprydningen etter at spin-off ideene som er spredd fra den gamle materielle master ideen har snudd de sentrale forestillingene i sivilisasjonen opp ned.
Verifisering V
Uvanlige idebaserte fenomen
Felles for forsøkene våre på å forklare uvanlige idebaserte fenomen med materiell logikk er at de må bortforklares. Det er ingen logikk, ingen redskaper i den materielle redskapskassa som kan forklare slike fenomen. Alt fra tankeoverføring til nære døden opplevelser eller opplevelse av ekstrem Glede må betraktes som sansefeil, ikke-eksisterende eller irrelevante. Med idebasert logikk blir det lettere.
ESP – kommunikasjon uavhengig av tid og rom: Basis for virkeligheten er THE CORE OF REALITY. Når virkeligheten er ”one minded” på den måten, spiller det mindre rolle om individene er atskilt i tid og rom.
Støtte og Synkronisitet: Støtten er den innebygde forsyningen av det vi trenger, inklusiv glede. Synkronisiteten er samordningen av begivenheter som er nødvendig for denne støtten. Sammen utgjør de det vi kan kalle Inherent Support, virkelighetens innebygde ivaretagelse av alle skapninger. Når vi praktiserer en dårlig master ide, synker Inherent Support. Når vi praktiserer en bedre master ide, øser naturen over oss det vi trenger, tingene legger seg til rette og kommer oss i møte på eventyrlig vis.
Mirakler: Det er nærliggende å se mirakler som resultat av kortere eller lengre perioder med praktisering av forståelse på et nivå som er like høyt eller høyere enn den forståelsen som har utløst den begrensede Virkeligheten (vårt univers i tid og rom) og de lovene som gjelder der. Mirakler blir glimt av en verden der materie og materielle lover ikke lenger er solide begrensninger, men smørbare størrelser diktert av en skapelse som pøser på med støtte og glede i overenstemmelse med det nivået forståelse som er i bruk.
Døden, nære døden opplevelser: Den personlige kjernen av bevissthet og intelligens er forankret i BEVISSTHETEN og INTELLIGENSEN i den evig eksisterende CORE OF REALITY. Vi lever evig, det er ikke noe å gjøre med det. Det å dø blir å leve videre.
Forskjellige gledesnivåer: Utgangspunktet for å forklare de svært ulike gledesnivåene, blant annet fra eksperimenter og ulike andre sammenhenger, er at vi lever i en gledemaksimerende virkelighet. Den ultimate VIRKELIGHETEN med Inherent Support og ENHET med alt er tilgjengelig hele tiden. Men nivået praktisert forståelse bestemmer hvor mye av DEN vi opplever. Når forståelsen minker, vil den opplevde gleden minke. Dersom både forståelsen av Skapelsens Intensjon og forståelsen av idebasert logikk er gått tapt, vil gleden bli svært liten fordi vi mister så godt som all INHERENT SUPPORT og så godt som all opplevelse av ENHET. Og det er mer enn bare opplevelsen som endrer seg. Vår private utgave av det felles universet vil trekke tilbake dramatisk mye av sin iboende støtte. Og omvendt når forståelsen øker. (Som bekreftet med Eksperiment 1 og 2.)
Verifisering ved eksperimenter
Nytt paradigme fører til nye typer eksperimenter. De eksperimentene det allerede er referert til er kortvarige manipuleringer av master ideen. Begge resulterer i kortvarige glimt av de store mengdene glede og bekrefter sentrale punkter i den nye hypotesen. Blant annet den ultimat gledelige Skapelsens Intensjon og eksistensen av de elementære ideene i atomet. Resultatet av eksperimentene og instruksen for å kunne utføre dem selv ligger under headingen Eksperimenter med Glede.
Skissen til ny reduksjonistisk hovedteori er ikke bare crazy. Den ser ut til å være crazy enough. Det ser ut til at vi har The First Unified Theory.
Les mer
Verifisering - Konklusjon
Det var hele galskapen. Og som vi nettopp har sett noen eksempler på, kan vi nå ta opp igjen de spørsmålene vitenskapen ifølge Hawking har gitt opp å svare på. Vi kan svare på hvorfor atskilte legemer trekkes mot hverandre, hvorfor det er partikler i atomet, hvorfor det er krefter mellom disse partiklene, hvorfor all energi kommer ut i pakker, det vil si “kvanter”, osv. Vi kan også se hva krefter er og hva partikler er. Og med den samme forståelsen som løser disse smågåtene (I og II) kan vi også løse det klassiske paradokset “ånd og materie”. Materie i betydningen ting finnes ikke. Alt det fysiske er stabile ideer skapt av ånd. Fenomen av typen komplisert design (III), ordinære idebaserte fenomen (IV) og ekstraordinære (V) forklares lett. Da har vi den første hypotesen som løser alle typer fenomen (I – V) fra ett og samme prinsipp.
Naturvitenskapens målestokk for verifisering er enkel nok: Jo mer av virkeligheten det er mulig å forklare med den logikken som er karakteristisk for hypotesen, desto sikrere er den
Dersom det er vitenskap vi vil drive, har vi ikke noe valg. Den crazy logikken har vunnet retten til å bli den nye fornuft. Vi har fått en ny og mer solid hovedteori for å forstå virkeligheten.
Resultat av verifiseringen - alle 5 grupper fenomen
The First Unified Theory forklarer alle hovedtyper fenomen. (Gruppe I, II, III, IV og V)