The First Unified Theory
Hovedteorien -
diktator for gledesnivået vårt
Hensikten med RebelsFAQ
Teorier kan mange ganger oppfattes som kompliserte av folk flest. I de fleste tilfeller kjedelige. Og aldri av betydning for gleden i livet.
Den oppfatningen stemmer for det meste. Men når det gjelder hovedteorier er det omtrent så langt fra sannheten som det er mulig å komme.
En hovedteori er et lokomotiv på skinner. Det drar livets tog inn i en verden med glede i ferdig definerte størrelser. Når vi først er om bord, er det ingenting å gjøre med det.
Ved å tenke tilbake på tiden før dagens vitenskap kommer sammenhengen lett til syne. Lokomotivet var der, det var bare uttrykt ved andre forestillinger.
Menneskene forholdt seg til et galleri av gode og onde makter. Dersom de trodde det var mange av de onde og få av de gode, levde de hver dag i en verden full av farer og engstelse. Nivået glede var lavt. Dersom de trodde de onde var få og svake og de gode mange og sterke, ble nivået glede høyt. Hadde de først gått på et av disse togene, var det ingenting å gjøre med det. Gledesnivået fulgte med som livets bakgrunnsmusikk.
Når vi kommer til teorienes tidsalder, er de fleste såkalte delteorier. Det er teorier som tar for seg mindre deler av virkeligheten. Slik som relativitetsteorien, planetteorien, teorien om kontinental drift, osv. Delteorier har liten betydning for gledesnivået, de er ikke lokomotiver.
Lokomotivet i vitenskapens verden kalles en hovedteori. Det er en type teori som forsøker å gi en grunnleggende forklaring av hele virkeligheten. Det legges lite vekt på hvordan denne virkeligheten er å leve i. Men vi er ikke dumme. Vi leter fort opp hva vi bør være redde for og hvor redde vi bør være.
Den hovedteorien vitenskapen er grunnlagt på i dag så dagens lys for 2300 år siden. Den kalles ofte den materielle teorien. Den korte beskrivelsen av dette lokomotivet ser slik ut: Verden er skapt av meningsløse og livløse materielle minstedeler, blinde fysiske lover og tilfeldigheter. Universet er ufattelig stort, døden er utslettelse til evig tid, vi er maktesløse.
Maksimalt nivå glede på dette toget er mini-minimalt.
Dersom verden faktisk er så brutal og truende som den materielle hovedteorien sier, er det ikke stort å gjøre med det. Da ville det klokeste være å lære seg hvordan vi kan få del i de smågledene som er å finne.
Men en ting er klokere: Å undersøke om den gjeldende hovedteorien er riktig slik at vi ikke har havnet på toget for smågleder bare fordi vi ikke vet om de store.
Nettsiden RebelsFAQ er laget fordi noen allerede har gjort den undersøkelsen. Resultatet ble en langt mer solid teori som i tillegg er smekkfull av glede.
Her under The First Unified Theory kan du gjøre deg kjent med den nye hovedteorien.
Togtrafikk er alvorlige saker. Ulykker kan inntre. Det kan være fornuftig å forebygge.
“Very simple was my explanation, and plausible enough—as most wrong theories are!”
H.G. Wells
For 99 % av de uten bakgrunn fra vitenskapen kan det være lurt å repetere vitenskapens definisjon av en teori. Etter fem års erfaring fra et universitet gjetter jeg på at de tilsvarende tall for de med bakgrunn er helt nede i 98 %. Jeg hørte personlig med i den gruppen som hadde behov for en repetisjon, men ikke var klar over det. Definisjonen i konsentrert format ligger her.
Les merHva er en vitenskapelig teori?
Hver teori består av et sett karakteristiske antagelser om hvilke logiske regler som gjelder i virkeligheten. Hensikten er å beskrive hvordan hele eller deler av virkeligheten er bygget opp og virker. Aller helst forstå hvorfor virkeligheten oppfører seg som den gjør. Antagelsene er redskapene i redskapskassa til teorien. Det er det utvalget av redskaper den har lov å benytte for å beskrive eller forklare de forskjellige fenomenene i virkeligheten.
Første krav: Holdbarheten av antagelsene i en konkret teori må kunne verifiseres: 1) Ved å undersøke om antagelsene passer til å beskrive/forklare det teorien er laget for å beskrive/forklare. Eller 2) Ved eksperimenter som kan bekrefte at virkeligheten virker slik de karakteristiske reglene påstår.
Andre krav: Et sett antagelser kalles ikke en teori før en eller begge disse verifiseringene er utført med positivt resultat.
Så nå blir jeg lempet inn på et annet tog av noen andre?
Riktig gjettet! Og denne gangen er toget konstruert i en privat garasje av noen det ikke er den ringeste grunn til å stole på. Ta plass! Lukk dørene!
Men det finnes faktisk en annen mulighet. Les mer
Hvorfor ikke ta stillingen som vitenskapelig kontrollør av den gamle og den nye hovedteorien? Muligheten til å fylle rollen er enda bedre dersom du ikke har bakgrunn fra vitenskapen.
Nedenfor her har du noen tips. Det er snakk om 4 kjappe punkter: 4 sekunder + 45 sekunder + 25 sekunder + 15 sekunder.
Ja. Et nokså lite kurs. Men på akkurat dette temaet ligger det tilbudte 89-sekunders-kurset godt foran kunnskapen etter et gjennomsnittlig 5-års studium på universitet. Det er i tillegg gratis.
1) De første 4 sekundene – Uforklarlige fenomen
Det vi ser etter når en teori skal undersøkes er uforklarlige fenomen.
2) De 45 sekundene – Innbruddsverktøyet
En teori består av et sett karakteristiske antagelser. Så lenge teorien regnes som riktig, dikterer den hva som er logisk. Den bestemmer fornuften vår.
Logiske regler og fornuft er ikke konstant. Når vi bytter teori, bytter vi logiske regler. Dermed bytter vi også fornuft.
Gjennom tidene har mange delteorier blitt byttet ut fordi de har hatt vedvarende problemer med å forklare en betydelig del av de fenomenene den var laget for å forklare. Før ubrukelige teorier ble byttet ut var problemene alltid forsøkt løst ved hjelp av normalvitenskap.
Den grunnleggende forestillingen i normalvitenskapen er at den allerede vet hvordan er verden er.
Historien viser hvor problematisk det er å drive vitenskap med en slik holdning. Den etablerte vitenskapen har kjempet imot så godt som alle nye teori-kandidater med alle midler. Problemet med de uforklarlige fenomenene ble dermed ikke løst. De fikk bare tildelt akrobatiske forklaringer, ble regnet som akseptable unntak, regnet som feil ved sansingen, bortforklart eller rett og slett ikke lagt merke til.
I denne situasjonen dukket en eller annen opp med det som kalles krisevitenskap.
Krisevitenskap er et innbruddsverktøy. Den betrakter de uforklarlige fenomenene som et krav til vitenskapen om å bryte seg inn i verden utenfor fornuften for å jakte på et sett antagelser som passer bedre til å løse problemene.
Hver eneste ny teori er et resultat av krisevitenskap og funnet utenfor etablert fornuft
3) De 25 sekundene – Du tar over ledelsen i forskningen
Det geniale med krisevitenskap er at den tvinger oss til å forholde oss annerledes til vår egen motstand.
Normalvitenskapen oppfatter sin emosjonelle og intellektuelle motstand som en ordre om å forsvare sannheten. Den adlyder og blir blind og døv for uforklarlige fenomen. Den adlyder og leter aldri etter løsninger som ligger utenfor den etablerte fornuften.
I krisevitenskap er det annerledes. Den betrakter motstand som en naturlig del av landskapet når vi leter etter ny og mer solid erkjennelse. Den blir ekstremt lydhør for uforklarlige fenomen og samler så mange som mulig. Når den har funnet tilstrekkelig mange, betrakter den det som vitenskapens plikt å bryte seg inn i de eventyrlig områdene utenfor fornuften vår.
Når særtrekket ved etablert vitenskap er at de sier nei til å bruke dette innbruddsverktøyet og du sier ja til å bruke det, har du et forsprang i evne til å løse oppgaven som den etablerte vitenskapen aldri kan ta igjen.
4) De 15 sekundene – Hvordan kutte tvilen og komme i mål.
Hva vi mener eller føler har ingen betydning. Dersom det er vitenskap vi vil drive, kan vi ikke oppføre oss som religiøse:
- Teorier vurderes ikke ved å benytte fornuften i én teori til å bedømme fornuften i en annen. En teori vurderes etter hvor god dens egne logiske regler er til å forklare fenomen.
- Hva vi mener eller føler har ingen betydning. Dersom det er vitenskap vi vil drive, er det kun én ting som avgjør om en teori er bedre eller dårligere enn en annen – Den teorien som forklarer flest fenomen ved hjelp av sine egne logiske regler er den mest solide. Den har samtidig vunnet retten til å diktere hva som er fornuft.