Stråleskaden
Doktorgrad 8 minutter

Cambridge University – strålingskilde med tradisjoner.
I forgrunnen, nylig ankommet strålingsobjekt.
Vitenskapelig idyll
Teoriene i naturvitenskapen kan deles i to typer. Den første er hovedteori. Hovedteorien er den grunnleggende forståelsen. Den forteller hvordan alt i virkeligheten er bygget opp og virker. Det er én hovedteori av gangen. Fram til nå har vi hatt en materiebasert forståelse av virkeligheten.
Den andre typen er delteorier. Delteorier, for eksempel den heliosentriske planetteorien, tar for seg en begrenset del av alt hovedteorien rommer. Det er mange delteorier samtidig; planetteorien, teorien for forbrenning, kvanteteori, relativitetsteori, teorien om kontinental drift, evolusjonsteori, …
Mellom gjeldende materielle hovedteori og delteoriene er det et spesielt forhold.
Delteoriene er underlagt hovedteoriens diktatur
Dagens delteorier er spesifiseringer av hovedteoriens materielle forståelse av verden.
Delteoriene bygges ved å samle logiske regler som passer til å forklare fenomenene på sitt spesielle område. Det kan i hovedsak være de samme reglene som i hovedteorien, slik som livløse materielle atomer, årsaker uten plan og mening og tilfeldigheter i evolusjonsteorien. Det kan også være andre regler, regler som lever godt både innenfor og utenfor hovedteorien. Slik som de elliptiske banene i planetteorien, eller oksygenets rolle i teorien for forbrenning. Felles for alle er at delteorienes regler ikke bryter med hovedteorien.
Dersom hovedteorien er solid, ligger det an til ren idyll. Dersom hver delteori både forklarer det den skal forklare, og er innenfor hovedteoriens forståelse, arver de automatisk hovedteoriens soliditet. For alle delteorier med én eller flere logiske regler felles med den materielle hovedteorien, så situasjonen slik ut fram til omtrent 1980:
Idyllen
Her er bare de mest sentrale delteoriene tatt med. De som er bygget opp ved å benytte en eller flere av hovedteoriens konkrete logiske regler. Og de som er tvunget av det normale diktatur til å la seg tolke med hovedteoriens forståelse.
Sykdom og død
Hovedteorier er fysikkens arena. Det store målet for fysikerne er å levere forståelsen av ingrediensene som alt i verden er bygget opp fra. Altså forståelse av partiklene og kreftene i atomet, av kvanteteorien og gravitasjonen (tyngdekraften). De såkalte reduksjonistene forteller hvorfor slik forståelse kalles The Holy Grale of Physics.
Dersom du forstår alt omkring ingrediensene,
forstår du alt.
Fra resten av webben RebelsFAQ kjenner vi til to avgjørende forhold. Fysikken har bygget opp en imponerende nøyaktig materiell beskrivelse av disse ingrediensene. Situasjonen for forståelse er ikke like bra. De logiske reglene i hovedteorien er komplett ubrukelige til å forstå ingrediensene.
1) Alle opprinnelige kjennetegn på materie er forsvunnet i tomme luften under vitenskapens nøyaktige undersøkelser. Før undersøkelsene var materiens grunnenhet, atomet, ansett som maksimalt oppknust stein. Etter var det endt opp som en samling punkter uten posisjon, uten utstrekning, uten innside og uten utside – spøkelser formet av mirakuløse krefter til lovmessige tomrom.
2) Det er gjort millioner av eksperimenter. Ikke ett av dem har bekreftet at materien i betydningen «ting» finnes.
3) Den forventede forståelsen var like sporløst borte som materien.
Reduksjonistene gjør det lett å trekke konklusjonen.
Dersom du ikke forstår noe av ingrediensene,
forstår du ingenting.
Vanlige mennesker med ønske om kunnskap i høy hastighet er kommet til en av veiens rette asfalterte strekninger. Det er bare å gi gass.
Den ærverdige materielle hovedteorien er død. Den som vil drive vitenskap er forpliktet til å akseptere det. Og forpliktet til å lete etter en ny.
Halvt minutt stillhet
Som bidrag til forståelse av hvorfor verden ser ut som den gjør, er alle delteoriene like døde som den materielle hovedteorien. Men som beskrivelser av de mirakuløse særtrekkene ved verden omkring oss, er de fortsatt like viktige. For evolusjonsteorien er det annerledes. Den handler utelukkende om forståelse av hvorfor verden ser ut som den gjør og bygger på de logiske regler i den avdøde hovedteorien. Evolusjonsteorien er død på enhver tenkelig måte.
Regler for død og begravelse
- I samme øyeblikk det blir oppdaget at hovedteorien er død, er også alle delteoriene døde.
- Det er begravelsesplikt.
Stråleskaden
Begravelsesplikten for hovedteorien ble aldri overholdt. Stillheten rådet på fakultetene. Ryktene nådde alle grener av vitenskapen likevel. Samtlige med interesse og forståelse av vitenskapelig metode var klar over situasjonen. Om ikke før, så i alle fall på 1980-tallet.
Dokumentasjon av stråleskaden
Den utsatte offentlige begravelsen av fysikkens materielle hovedteori, og den utsatte fellesbegravelsen av delteoriene, er det endelige beviset for de lenge mistenkte stråleskadene fra høyere utdannelse.
Etablert vitenskap er blitt et av klodens best betalte trossamfunn. Fakulteter og institutter er fylt av presteskap for dyrking av fantomer og fantomkyllinger. Fire tiår etter 1980 står de fram med salmesang for å prise viljen til å følge vitenskapelig metode, men med evnen svidd av ved roten.
Evolusjonsteorien er eksempel på en delteori. Biskoper som sogneprester blant evolusjonsbiologiene er disipler av hovedteorien. De sentrale logiske reglene i evangeliet er tilfeldigheter og livløs materie i betydningen «ting». Begge døde med den materielle hovedteorien. Resultatet av den manglende begravelsen er at de nå dyrker fantomkyllingen evolusjonsteori i den Darwinistiske tolkningen survival of the fittest. Disiplene har ingenting å si som kan endre delteoriens skjebne. Like lite som tilhengerne av Donald har på Walt Disneys beslutning om å gjøre ham til and. Når den materielle hovedteorien er død, må de velge. Enten drive vitenskap, eller la evolusjonsteorien leve videre som Donald Duck. Evolusjonsbiologene er trofaste mot Donald.
Behovet for hjelp
Det kan fortsatt være mennesker der ute som oppfyller kravet om kort utdannelse med glans, men tviler på om de kan være til nytte i et professorat. Fortvil ikke! Det har akkurat kommet inn ferskvarer. I form av den første bokanmeldelsen av The First Unified Theory – Cowboyer og vitenskapsmenn. Rebels University har tatt et farge-røntgenbilde av stråleskadene. De som fortsatt tviler kan ta en titt her.
Les mer
Røntgenbilde av stråleskadene
Anmeldelsen vi skal se utdrag av ble presentert i Helsemagasinet (Vitenskap og Helse) Nr 1, 2025 (bak betalingsmur). Den er formulert av en profesjonell (UiO, Department of Biosciences). Et av spesialfeltene er evolusjonsteori.
Anmelderen er forfatter / medforfatter for mer enn 80 vitenskapelige artikler (besøkt 36 tusen ganger og sitert snart sekshundre ganger!) og for en håndfull bøker. Han er i tillegg redaktør i «Vitenskap og Helse». Som faktisk representerer normalvitenskap på sitt mest positive. (Abonnement kan ordnes her.)
Fluefiskeren som er redaktør på Rebels University har tatt et røntgenbilde av anmeldelsen. Hensikten er å få fram kontrasten mellom anmelderens syn på vitenskap og vitenskapens upopulære metode. Kontrastene er vurdert av den andre av de to fagfellene på denne planeten innen The First Unified Theory. Hun kan dokumentere kort utdannelse, har nærmere tretti års erfaring som profesjonell aerobic instruktør, er sitert ti millioner ganger med armer og ben, og har vært uvurderlig medforfatter av den samme boken 37 ganger.
De fagfellevurderte fargekodene er som følger:
Blått viser normal stråleskade. Verdien av personlig opplevd skjønnhet og glede, ved for eksempel utsikten fra Gaustatoppen, blir strøket dersom kvalitetene ikke kan dokumenteres med voltmeter.
Grønt viser vitenskapens øde øy med beskjedenhet på de syv hav av “vitenskapen vet hvordan verden er”. Vitenskapen har nå klatret i land der og tviler på egen evne til å vurdere en ny forståelse som oppfyller det eneste vitenskapelige kjennetegnet på en solid hovedteori: Evne til å forklare ingrediensene ved hjelp av sine egne logiske regler.
Rødt viser komedien, stråleskadene der skjødesløs bestråling fra utdannelse, seminarer og karriere har herjet: Den avdøde teoriens logikk blir brukt som målestokk på holdbarheten av den nye.
Over til det røntgenfotograferte utdraget av bokanmeldelsen.
— III —
Om fysikk, vitenskapsteori og en teori som kan forklare “alt”
“The first unified theory er et forsøk på å konstruere det fysikere i årevis har vært opptatt av, men ikke har klart, nemlig å lage en teori som forener de grunnleggende fysiske teoriene og prinsippene forskere gjennom vitenskapshistorien har utforsket og påvist. Dette gjøres på en spesiell måte der ideer og “glede” på et dypt plan står i fokus for tilværelsen.”
(Bokas første del) “… Forfatterne kan mye fysikk og klarer å presentere fysikken – både historisk og der man er i dag – på en god måte. Dette gjelder ikke minst paradoksene og manglene ved dagens fysikk. Boka er gjennomillustrert av gode figurer som får fram hva forfatterne ønsker å formidle.”
(Bokas andre del) “Etter at forfatterne i første del har presentert og kritisert dagens materialistiske verdensbilde med fysikken som utgangspunkt, underbygger de i detalj sitt eget idébaserte verdensbilde i andre del. De argumenterer for at det idébaserte verdensbildet kan forklare langt mer av dagens virkelighet enn det materialistiske verdensbildet. Fysikkens “paradokser” er ikke lenger paradokser i det nye verdensbildet.”
“Mot slutten presenterer forfatterne resultatene av to eksperimenter de mener verifiserer (deres uttrykk) at det nye verdensbildet er korrekt. Dette er ikke snakk om eksperimenter med fysisk apparatur, men noen spesifikke “indre eksperimenter” basert på meditasjonsøvelser som frambringer en spesiell følelsesmessig tilstand. Ikke overraskende har Holth og Miller opplevd sterkt økt glede under disse to “eksperimentene”. Det nøyaktige oppsettet av hvordan enhver leser av boka selv kan gjennomføre disse “eksperimentene”, forklares i vedlegg.”
(RebelsFAQ’s anmerkning: Det er unødvendig å repetere anmelderens beskrivelse av bokas viderverdigheter i kommaregler og språk. Lesere av denne webben er kjent med disse tingene.)
“Når det gjelder bokas andre del, der forfatterne presenterer sin teori om en dypest sett idébasert virkelighet der glede står i fokus, har jeg vanskelig for å følge dem og ikke kompetanse til å vurdere innholdet. Jeg tviler på at forfatternes to “meditasjons-eksperimenter” vil overbevise mange fagfolk, selv om de skulle være enige i kritikken av dagens materielle verdensbilde.”
“Selv om boka primært handler om fysikk, er liv og evolusjon også med, men jeg synes at de framstiller evolusjonsteorien for enkelt. For eksempel kritiserer de betydningen av “tilfeldigheter”, men dette følger et mønster man i årevis har sett fra kristne skapelsestro personer (kreasjonister) i USA. Det framsettes som usannsynlig at tilfeldigheter skal kunne frambringe komplekse strukturer (som celler) eller organismer. Noe av det viktigste som Charles Darwin (1809–1882) og Alfred Russel Wallace (1823–1913) tilførte vitenskapen og evolusjonsteorien, var prinsippet om naturlig utvalg.” Når det først er oppstått variasjon i egenskaper hos noen individer av en art, vil miljøforholdene avgjøre hvilke egenskaper som lukes vekk, og hvilke som blir igjen hos etterkommerne. Dette skjer med logisk nødvendighet, og etterkommerne vil per definisjon bli stadig bedre tilpasset miljøforholdene (med mindre de endrer seg). Over lange tidsrom vil denne prosessen kunne bygge opp stadig mer komplekse strukturer. Det er selvsagt mulig å diskutere om egenskaper oppstår “tilfeldig” ut fra nytteverdi, men det er en annen sak. “Poenget er at evolusjonsteorien står mye stødigere og har mye større forklaringspotensial enn slik jeg opplever at Holth og Miller framstiller den.”
“Alt i alt var det mye interessant i bokas første del, mens jeg har et mer blandet inntrykk av andre del. Uansett er dette ei bok for spesielt interesserte, som er opptatt av fysikk, vitenskapshistorie, vitenskapsteori og problemer med dagens materielle verdensbilde. Lesere må selv avgjøre om de blir overbevist om holdbarheten i Holth og Millers teori for å forklare ‘alt’.”
— III —
Tilbake til dere bønder, butikkekspeditører, postfunksjonærer og andre kvalifiserte. Det er små muligheter for å dumme seg merkbart ut ved å påta seg et professorat i nødhjelp på denne arenaen. Mindre enn for eksempel i daglig arbeid med en melkemaskin, et kasseapparat eller en Norgespakke.
Kvalifikasjoner for professoratene:
Doktorgrad: Upopulær metode (9 minutter)
Doktorgrad: Stråleskaden (8 minutter)
Doktorgrad: APRR (8 minutter)